Skatteutvalget la den 19. desember 2022 frem forslag til endringer i skattesystemet. Her har vi plukket ut noen av de viktigste endringsforslagene. Flere av disse punktene vil være tidkrevende å gjennomføre, samt at det synes å være politisk uenighet om mange av endringsforslagene.

Høringsfristen er 15. april 2023.

Overordnet.

Utvalget har vært bredt sammensatt og på flere av forslagene har det vært uenighet blant utvalgets medlemmer. Flere av endringene vil nok også være politisk utfordrende å få gjennomført.

1. Selskapsskatt

Flertallet mener at skatten ikke endres nå, mens mindretallet mener at selskapsskatten bør økes fra 22 til 24 % samtidig som skatten på eierinntekter reduseres.

2. Fritaksmetoden

Fritaksmetoden er metoden som selskaper bruker for beregning av skatt på inntekter fra investeringer i andre selskaper (utbytte eller gevinst). Fritaksmetoden medfører at selskaper bare betaler 0,66 prosent (2023) skatt av utbytteinntekt (22% skatt av 3% grunnlag), mens gevinst ved salg (salgspris større enn kjøpspris) er helt skattefritt. På grunn av at inntekten er skattefri kan en ikke få skattefradrag ved tap.

Utvalget konkluderer med at dagens system bør videreføres fordi det er mest treffsikkert og enkelt. Det ble dog drøftet om det bør endres til å skattlegge også gevinster, men utvalget foreslår i stede å innføre delvis unntak fra fritaksmetoden for gevinster.

Utvalget foreslår en utvidelse av dagens 3 prosentregel som gjelder utbytte til også å omfatte gevinster, men at satsen for inntektsføring økes fra dagens 3 til 5 %. Dette vil innebære at selskapsaksjonærer i så fall må ha oversikt over inngangsverdier på aksjer.

3. Emigrasjonsskatt

Her foreslår utvalget å oppheve 5 årsregelen i skatteloven § 10-70 niende ledd. Denne regelen innebar at utflyttingsskatten bortfalt dersom skattyter ikke hadde realisert aksjene innen 5 år etter utflyttingen. Dette har dog allerede Stortinget besluttet å oppheve i statsbudsjettet for 2023.

4. Privat konsum

Utvalget mener det er nødvendig å skjerpe dagens regler for privat konsum av selskapets midler.

5. Eierbeskatning mv

Flertallet i utvalget foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer (utbytte) reduseres fra dagens 35,2 % (37,8% i 2023) til 34 %. Mindretallet foreslår at den effektive skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer settes til 31,7 % som var tilnærmet nivået i 2021.

Utvalgets flertall foreslår også at beskatningen av kapitalinntekter utenfor selskap bør økes slik at skattenivået blir mer lik nivået på aksjeinntekter. Dette vil ha betydning for investeringer utenfor aksjemarkedet for eksempel investeringer i rentefond.

6. Formuesskatt og arveskatt

Utvalget velger å se formuesskatt og arveskatt sammen. Utvalget foreslår å beholde formuesskatten, men mener at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes av ny skatt på arv. Begrunnelsen er at Formue er noe den enkelte har bygd opp selv med beskattede midler, mens arv er noe andre har bygd opp.

Utvalget mener at alle objekter som inngår i formuesskattegrunnlaget, skal verdsettes til dens antatte markedsverdi. Som en følge av dette forslås fjerning av skatterabatter, slik som rabatt på ikke børsnoterte aksjer og primærbolig.

Utvalget ber også om at departementet prioriterer arbeidet med å få på plass et nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger, slik at formueskattegrunnlaget blir nærmere antatt markedsverdi. Utvalget foreslår at det innføres et bedre verdsettelsessystem for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Det forslås at verdsettelsestidspunktet for aksjer skal være 1. januar i fastsettelsesåret, i samsvar med det som gjelder for andre formuesobjekter. For oss som driver med regnskap vil det skape utfordringer i og med at mange selskaper ikke er ferdig med skattemeldingen for selskapene før den personlige skattemeldingen leveres.

Med utvidelse i formuesskattegrunnlaget og endring av verdsettelsesreglene, mener utvalget at man kan øke bunnfradraget fra kr 1,7 millioner til kr 6,4 millioner og samtidig redusere satsene i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 % og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 %.

Utvalget foreslår å gjeninnføre skatt på arv noe som gir grunnlag for lavere formuesskatt.

Utvalget foreslår at arv og gaver inntil 2 millioner skal være skattefri. For nærmeste arving etter loven og dens livsarvinger foreslår utvalget at satsen settes til 6 % for gaver og arv med en verdi mellom 2 millioner og 3,5 millioner, og 15 % på det overskytende. For andre mottakere foreslås satsene til henholdvis 8 % og 22 %. Forslaget innebærer altså at en person kun har et fribeløp uavhengig av antall han/hun mottar arv fra.

7. Boligbeskatning

Utvalget foreslår å innføre skatt på fordelen ved å bruke egen bolig og fritidsbolig. Fordelen skal tilsvare netto leieinntekter og skal fastsettes med grunnlag i markedsverdi. Utvalget foreslår også endringer i dagens skattefrihet ved salg av bolig og fritidsbolig når eier- og brukstid er oppnådd.

Det er høyst tvilsomt om det er politisk grunnlag for at dette forslaget blir vedtatt og er derfor ikke nærmere kommentert her.

8. Merverdiavgift

Utvalget foreslår at alle varer og tjenester får samme høye sats, dvs. 25%. Videre foreslår utvalget å oppheve fritaket som gjelder for spesielle bransjer.

9. Andre punkter

Blant andre punkter som også Utvalget har vurdert nevnes:

  • Tilbakebetaling av innbetalt kapital
  • Kildeskatt

Arbeidsgiveravgift ble ikke behandlet, men her nevnes at Regjeringen i Statsbudsjettet for 2023 har lagt inn en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for inntekter over 750.000